PUBLISERT AV: ØYSTEIN KVAM 28. SEPTEMBER 2017
Penger er noe de fleste har et forhold til, de fleste sågar et anstrengt forhold. Men hva er egentlig penger? Hvordan kommer de i sirkulasjon? Hvorfor blir det stadig flere fattige? Hvordan er den økonomiske situasjonen? Disse og andre spørsmål vil bli besvart.
Lang historie kort
I menneskehistoriens begynnelse ble varer og tjenester byttet. Fisk ble byttet mot egg, korn mot frukt, ull mot skinn osv. Andre byttemidler var konkylier, frø, krydder, urter, ild med mye mer. Men på et tidspunkt, trolig i Babylon, for ca. 4500 år siden, tok kongefamilien folk til fange for å bruke dem som slaver. Disse slavene skulle bygge byen, og senere tårnet, som skulle nå opp til Gud. Slavene var stort sett demotiverte, fotlenkene irriterte og degraderte det menneskelige, selv om de fikk klær og mat. De varene slavene fikk var rester etter det kongen og hans familie ikke fikk nyttiggjort seg, samtlige varer «gitt» kongefamilien var i form av skatter. Som de fleste vet, holdt ikke fersk mat seg så lenge den gangen, så lagrene var overfylte og stinket. Så familien fant opp det smarte å gi slavene betaling i form av mynter, da gjerne i kobber eller tinn, som slavene kunne veksle inn i noe de ønsket, som mat eller klær. Lenkene ble kastet og arbeidsmoralen gikk opp. De trodde de var frie, men ble bundet til mynter istedenfor lenker. Slik var starten på markedsøkonomi, der varer og arbeid ble vekslet mot mynter/penger. Så kom skatteinnkreverne fra kongefamilien, og tok mange av myntene tilbake, som nok en gang gikk til lønn av slavene, soldatene og andre ansatte. Og hadde ikke kongefamilien nok, produserte de bare flere mynter. Slik gikk systemet rundt, og skapte lojale arbeidere – akkurat som i dag.
Men det var noen som klarte å samle såpass mange mynter at det ble et problem; myntene kunne bli stjålet eller eier ranet. Løsningen ble etablering av bank, der mynter kunne lagres, mot å betale en liten sum for beskyttelsen av verdiene. Innskyterne fikk tilbake en kvittering, som viste hva som ble satt inn. Istedenfor å gå i banken for å hente myntene ved behov, ble heller kvitteringene brukt som betalingsmiddel. De første pengesedlene, med andre ord. Konsekvensen ble at myntbeholdningene alltid ble liggende i banken. Da tenkte bank-folkene at siden aldri noen gjorde krav på myntene, så kunne de låne ut disse, da en del folk og næringsdrivende ikke hadde nok. Dermed ble langt flere pålydende kvitteringer skrevet ut enn det banken hadde dekning for i beholdningen. Dette kalles i dag fraksjonsreservesystemet.
Bank-folkene skjønte svært raskt at utlån var klart mer lønnsømt enn kun å vokte en pengebinge. Men hvordan sikre at tap var omtrent umulig? Jo, de måtte sørge for at verdien på pengene dalte. Løsningen ble renter. Den som ville spare/sette mynter inn i banken, fikk renter på innskuddene (mot tidligere, da banken fikk betaling for å oppbevare verdisakene), men disse rentene ville alltid være lavere enn rentene på utlån. Dette ville sikre at banken alltid tjente penger, uansett rentenivå, og at gjeldsmengden alltid ville overgå pengemengden. Dette er et kredittbasert pengesystem, som vi har i dag.
Denne ordningen, med penger, lønninger, skatter og markedsplasser kalles det babylonske system, og dette er beholdt frem til i dag. Som du kanskje allerede har skjønt; det er tuftet på skjult slavehold og svindel.
«Hadde folk virkelig forstått hvordan bankvesenet fungerer, ville det det blitt revolusjon i morgen». Henry Ford
Penger i omløp
Hvordan kommer så penger til verden i dag? Det skjer på tre måter, og alle har med lån å gjøre. Det vil si et kredittbasert monetært system, ergo er alle pengene i omløp tuftet på lån og renter. De tre måtene er lån fra sentralbanken direkte til Staten, lån direkte fra sentralbanken til bankene, og bankene som låner ut til kunder, som er private, næringsliv eller kommunene.
Tidligere ble penger utstedt i henhold til en nasjons gullbeholdning – den såkalte gullstandarden. (Før den tid var det andre systemer, men historien om slike er ikke relevant i denne artikkelen). Dette skapte en viss sikkerhet, for man kunne alltid bytte pengene i gull, for myndighetene garanterte pengens verdi, uansett hvordan økonomien utspilte seg. En slik monetær filosofi sørget for at summen av penger tilsvarte den mengde gull nasjonen hadde. Hadde samtlige nasjoner fulgt denne filosofien, ville de ulike nasjoners valuta vært relativt stabil, og valutaspekulasjoner ville vært en lite lukrativ geskjeft. Da tilførselen av gull på verdensbasis er omtrent 200 tonn årlig, ville ikke nasjoner fått noen vesentlig fordel av å øke gullmengden og pengemengden, for det økonomiske forholdet nasjonene imellom ville ikke bli spesielt forskjøvet. Ja, noe, men ikke vesentlig.
Gullstandarden hindret hemningsløs trykking av penger, for kom det flere penger i omløp, steg gullprisen, og regjeringen/sentralbanken kunne da ikke lenger garantere at alle folk kunne løse inn kontantene i gull. Så manglet nasjonalstatene penger, først og fremst til krig, men også velferd og pensjoner. Derfor ble gullstandarden forkastet av samtlige land for omkring 80 år siden. Nå er det de ulike lands sentralbanker som bestemmer pengemengden i hvert land, og svært få sentralbanker er i dag underlagt sitt lands regjering, men er gjort «uavhengige». Denne uavhengigheten er et krav for å bli medlem av The Bank for International Settlements (BIS), som Norges Bank (NB) er medlem av. «Uavhengig» betyr at Staten ikke skal legge føringer for dens drift, politikk, filosofi eller pengepolitikk, selv om politiske fraksjoner som styrer Norge endres. NB var et aksjeselskap, som Staten overtok i 1932, men ble omgjort til eget rettssubjekt eid av Staten i 1985, hvilket vil si at de opererer som en hvilken som helst bedrift, som skal tjene penger og maksimere overskudd. NB opphevet gullstandarden i 1931 (og solgte gullet vårt billig i 2004, med begrunnelse om at «gullet bare lå der», til en kjøper NB ikke vil oppgi). Penger uten dekning i fast metall, som gull eller sølv, kalles FIAT-penger (ordet «fiat» kommer fra latin og betyr «la det skje»). Etter opphevelsen av gullstandarden har den norske kronen blitt bundet til andre valuta, som dollar og pund, men alle disse forsøkene har vært lite heldige, som det kan leses om på Norges Banks hjemmeside. For øvrig er «sentralbank» en kommunistisk oppfinnelse (jfr Karl Marx’ 5. punkt for kommunisme), ikke en kapitalistisk, og dessuten mener enkelte økonomer at en sentralbanks effekt på et samfunns økonomi er ødeleggende.
Slik kommer penger ut i samfunnet:
Staten, ved Finansdepartementet, skriver ut obligasjoner, som legges ut på auksjon. Disse byr i hovedsak de store bankene på, men hvis ikke det er tilstrekkelig med kjøpere kan Sentralbanken også kjøpe disse (hvilket ikke er lovlig i Norge). Obligasjonene har en pålydende rente, obligasjonsrenter, avhengig av løpetid og statens troverdighet og soliditet, som ved forfall betales tilbake og gir investorene renteavkastning. Kjøperne av obligasjonene går til Sentralbanken og veksler inn obligasjonene og får norske kroner tilbake. Er kjøper en utenlandsk bank veksles norske kroner inn i denne bankens valuta. Staten låner deretter pengene fra bankene, da direkte lån fra sentralbanken ikke er lovlig i Norge.
Sentralbanken kan låne penger ut til ulike banker i nasjonen, med belastning av en såkalt styringsrenten, som er tilsvarende den bankene selv får ved innskudd i Norges bank. Bankene kan låne seg imellom, da etter en såkalt Internbankrente eller Pengemarkedsrenten, som er noe høyere enn Styringsrenten.
Bankene kan låne ut til forbrukere eller bedrifter, og disse lånene er også heftet med renter. Bankene må etter loven ha 15 % egenkapital, som betyr, forenklet, at 85 % av disse lånene er det ikke dekning for, verken i bankens portefølje eller nasjonen som helhet. Disse lån har en såkalt Utlånsrente på seg.
Mer om renter her: https://no.wikipedia.org/wiki/Rente
Det er Sentralbankens oppgave, gitt av myndigheten, som skal styre inflasjonen, i Norge på 2,5 % årlig. De fleste tror at inflasjon er prisstigning, og dette kommer av økte lønninger og priser på varer/tjenester. Det er i beste fall en halvsannhet. Inflasjon er egentlig reduksjon i pengeverdien.
En Krones-is koster mer i dag enn den ble lansert i 1953, selv om produksjonskostnader (relativt sett) er kuttet, antall ansatte er redusert, produksjonstiden er langt kortere og råvarekostnadene er (relativt sett) lavere. Grunnen er ene og alene at verdien på norske penger er redusert. Reduksjonen kommer av økt mengde penger i samfunnet og rentene, som er de to verktøyene som Sentralbanken har for å nå inflasjonsmålet (2,5 %). Uten disse to faktorene – økt pengemengde og renter – ville en Krone-is i dag ikke kostet 25 kroner, men trolig rundt 3 kroner.
Samme eksempel kunne også blitt brukt på andre ting. Nå kan kanskje noen argumentere med at timelønnen har økt mer, slik at antall minutter i arbeid for å kunne kjøpe en Krones-is har gått ned. I 1953 var årlig gjennomsnittslønnen 9540 kroner, avrundet til 5 kroner timen, hvilket vil si at en måtte jobbe i 12 minutter for en slik is. I 2016 var timelønnen i gjennomsnitt 235 kroner, altså omtrent 6,5 minutter for en is. Så ja, isen har relativt sett blitt rimeligere, men dette kunne vi fått til uten reduksjon av pengeverdien. Men brukes boligpris som eksempel, fikk man i 1953 en bolig for en årslønn, men i dag går det med 6 årslønner for tilsvarende bolig. Men her er det også andre mekanismer enn pengeverdi, pengemengde og renter som innvirker, som ikke dekker denne artikkelen.
La oss se til noen forenklede eksempler, slik at problemet med overnevnte tydeliggjøres:
I en nasjon bor 1000 mennesker, og pengemengden er 500, med et fast marked (tilbud og etterspørsel konstant), uten renter. Så trykker sentralbanken opp 100 penger, slik at pengemengden øker til 600, altså 20 % økning. Det medfører at prisene også vil gå opp 20 %, da markedet er konstant. Eller mer presist; verdien på pengene har i realiteten gått ned, for markedet har ikke endret seg.
La oss gjenta eksempelet over, men denne gangen er det renter på de 500 pengeenhetene, fordi de alle er lånte. For enkelhetsskyld sier vi at renten er 5 % på alle pengene. Det vil si at året etter er gjelden 525 pengeenheter. Hvordan kan man dekke inn dette, når det kun er 500 pengeenheter i omløp? Det er ikke mulig, uten å skape flere pengeenheter. Problemet er da at også de nye lånene er befengt med renter, og gapet mellom gjeld og pengemengde øker. Det engelske ordet for renter; interest, er verdt å kommentere. Ordet betyr «interesse», og da bør du spørre deg selv hvem disse interessene er for: deg eller bankens?
De to eksemplene burde vise med tydelighet at dagens monetære system ikke er bærekraftig, spesielt da vi har en sammensmelting av de to i dagens samfunn. Systemet medfører automatisk at pengene samles på stadig færre hender og at stadig flere individer, kommuner og stater må bli fattige. Derfor vil det på et eller annet tidspunkt kollapse, enten nasjonalt, kontinentalt eller internasjonalt. Det er ikke et spørsmål om hvis, men når. Akkurat spørsmålet om når kan ingen besvare, bortsett fra de som eier pengene (sentralbankene). For slikt planlegges, akkurat slik det har blitt gjort i forkant av de andre økonomiske krisene. La det være helt klinkende klart, det er bankene og/eller sentralbankene som er skyld i samtlige økonomiske kriser. Hvorfor? For å sikre seg mer makt. Hvordan? Det gjør de ved å holde penger tilbake ved å hindre utlån, låne ut penger til folk/bedrifter/offentlige organer som ikke er betalingsdyktige eller øke rentene voldsomt. Dette er en sikker formel for å kollapse økonomien og høste nedfallsfrukten billig etter priser/aksjekurser er falt. Slik har pengeeierne gjort utallige ganger, og vil gjøre det fremover, med mindre det monetære systemet endres, blant annet forbud mot renter og reservefraksjonssystemet.
De siste årene har Norges Bank trykket mellom 60 og 90 milliarder kroner årlig. Disse pengene er altså bare trykket opp, og vår Stat garanterer ikke lenger for disse. Pengene har altså ingen sikkerhet, og er i realiteten bare verdt papiret det er trykket på. For både du og jeg vet at det koster akkurat det samme å trykke opp en 50-lapp som en 1000-lapp. Så det er kun tilliten til betalingsmiddelet som nå holder økonomien flytende. Jeg regner med de fleste skjønner at hele pengesystemet er basert på svindel – verken mer eller mindre.
Thomas Jefferson, USAs 3. President: «I believe that banking institutions are more dangerous than standing armies… If the American people ever allow private banks to control the issue of their currency, first by inflation, then by deflation, the banks and corporations that will grow up around them will deprive the people of all property, until their children wake up homeless on the continent their fathers conquered…«. Fra Forbes
Federal Reserve, kvalitative lettelser og derivater
Det finnes de stater som har en privateid sentralbank, og den mest kjente er Federal Reserve («the Fed») i USA, som verken er føderal eller har reserver. Denne banken eies av et 20-talls banker, både amerikanske og europeiske. Blant de største eierne finner vi GoldmanSachs, JP Morgan, Chase Manhatten, HSBC, Wells Fargo, Bank of America, Deutche Bank, Swiss Credit og BNP Paribas. Hvis jeg har klart å få frem at det å EIE pengene og gjeld er svært lønnsomt, så vil man også skjønne at det er lurt å trykke opp så mye penger som mulig og påføre så mange som mulig høyest mulig gjeld. Det har «the Fed» siden stiftelsen i 1913 år klart. Den amerikanske stat, som har lånt av «the Fed», klarer i dag så vidt å betale rentene på sine lån, og det til en rente på kun 0,25 %. Gjelden er på svimlende $22 000 000 000 000, eller 22 billioner dollar (trillioner på amerikansk)! Gjennom Kvantitative Lettelser (QE1, QE2 og QE3) har «the Fed» siden 2008 trykket opp $85 milliarder – hver måned – der de med pengene, som de har tryllet frem fra løse luften, har kjøpt opp amerikanske gjeldbrev. Den offentlige gjelden eier de allerede. I løpet av dette året vil de trolig også ha fått kjøpt opp ALL privat gjeld som er bundet opp til bolig, eiendom, kjøretøy, parkeringshus, kjøpesentra, kirker osv. Og når lånetaker ikke har råd til å betale gjelden? Da blir eiendelen bankens. Det eneste «the Fed» da trenger å gjøre, er å heve renten. I juni 2014 antydetdaværende Fed-sjef Bernacke at renten kunne gå opp og at de kvantitative lettelsene kunne opphøre. Straks, og kun med ord, spratt renten opp, i Kina fra 3,5 % helt til 12,33 % – på fire dager. Bernackes uttalelse påførte derivatmarkedet* et tap på $300 billioner. Dette er et marked med antatt samlet verdi på over $ 1,4 billiard! I derivatmarkedet har bankene plassert minst $700 billioner og omkring halvparten av hele markedet er rentebelastet. Nå roet det hele seg ned da «the Fed» fortsatte som de siste årene, med sin månedlige pengetrykking og lave rente. Det hele var sannsynligvis en test, for å se hvordan markedet ville reagere, og hvor den fremtidige renten ville bli satt. «The Fed» økte renten i desember 2016 til 0,75 %, den første økning siden 2008, og har signalisert tre økninger til i 2017.
Jeg ønsker å legge til at disse «kvalitative lettelsene» ikke har kommet befolkningen til gode. Pengene har kun gått til bankene, som enten har gått til derivatmarkedet eller blitt lånt ut til bedrifter, som, for å øke aksjekursen på eget selskap, har kjøpt sitt eget selskapets aksjer. Det å låne for å kjøpe egne aksjer, kun med mål om å øke kursen, fordi bedriftsledelsen får bonus etter aksjeverdien, er kortsiktig tenkning. På et tidspunkt går ikke det lengre. Der er man omtrent nå, selv om det er mulig å opprette stråselskaper (altså selskaper som har skjulte hensikter), og kjøpe disse aksjene frem og tilbake.
Derivater er viktig i dette. Hva er derivater? Økonomer har selv vansker med å definere dette, men litt enkelt fortalt er det et sideveddemål. Det veddes om et verdipapir eller råvare går opp eller ned i pris, uten selv å gå på børsen for å kjøpe den virkelige varen. Så derivater har ingen påvirkning på tilbud eller etterspørselen av aksjene eller råvarene, men er man rik nok går det selvfølgelig an å operere i begge markedene, slik at prisen manipuleres og veddemålet sikres. En derivat kan sammenlignes med fotballtipping; man vedder på en kamp uten selv å sparke selve fotballen. Warren Buffet, en av verdens rikeste menn, kaller derivater økonomisk masseødeleggelsesvåpen. I dag er derivatmarkedet på svimlende 70.000 milliarder dollar, ifølge Bank of International Settlement (BIS) (ref pr dato). Dette tallet er omtrent 20 ganger større enn verdens samlede brutto nasjonal produkt!
Skjønner du nå at du blir rundlurt? At HELE det finansielle systemet er bygd opp som et svindelspill? Skjønner du at banken som satte i gang spillet (alltid) vil vinne, og at deltakerne (du) er dømt til å tape, fordi banken bestemmer reglene? Skjønner du at redningspakkene bankene fikk i 2008 ikke var til ditt og samfunnets beste? Skjønner du at vi har en kredittbasert økonomi, der penger er gjeld, og jo mer penger som lages, dess større blir gjelden, og på grunn av renten vil det aldri være nok penger? Skjønner du at penger ikke er olje i maskineriet, men sement? Skjønner du at penger er roten til alt ondt? Skjønner du nå at det konstruerte økonomisystemet er nødt til å bryte sammen – igjen?
Visualisering av pengesystemet.
Mike Malonys videoserie om penger og økonomi forklarer det meste.
«Til slutt vil papirpenger gå tilbake til sin egenverdi – null». Voltaire
Digresjon: Kampen mot kontanter
I disse dager fører finansnæringen krig mot kontanter, de ønsker kun digitale penger. Næringens argumenter som går igjen er at kontanter er dyrt, gammeldags, risikofylt, miljøfiendtlig og brukes ofte til kriminell virksomhet. La oss se litt på disse argumentene fra finansnæringen, som faktisk ikke er noen næring i det hele tatt, da det ikke skaper noe som helst, men flytter penger hit og dit.
Finansnæringen mener kontanter brukes av kriminelle. Nå bruker også kriminelle andre bytte midler enn kontanter allerede, men skal man forby noe fordi noen misbruker det? Det er jo ikke kontantene som er kriminelle. Verken narkotika eller skytevåpen er kriminelle ting, det er menneskene som omsetter og bruker dem ulovlig ihht loven som er kriminelle. Dessuten: er det noen som tror at en kriminell vil si: «å, jeg får ikke lengre kontanter, så jeg får bli lovlydig borger og finne meg ærlig arbeid»? Nei, selvfølgelig ikke. De kriminelle vil finne andre måter for kompensasjon. Jeg tipper derimot at uønsket atferd, som innbrudd, ran og prostitusjon, vil øke ved fjerning av kontanter. For eksempel vil en heroinist ikke avslutte sitt rusmisbruk hvis kontanter ikke eksisterer, men vil finne andre veier å finansiere sitt forbruk. Konklusjonen er at kontanter verken stimulerer eller hindrer kriminalitet, mens et kontantfritt samfunn vil, slik jeg ser det, øke mengden kriminalitet.
Finansnæringen sier kontanter er risikofylt, gamle som unge kan ranes og fratas pengene. Ja, det kan de, men ranerne kan bare få med seg det vedkommende bærer med seg. En som bærer bankkort kan også bli fraranet kortet og tvunget til å oppgi kode, og da er alle pengene på konto borte. Det samme gjelder hvis kortet er erstattet med mikrobrikke i armen. Da kan enten vedkommende tvinges til betalingsautomaten eller hånden kappes av. Konklusjonen må bli at kontanter er lettere stjelbare, men konsekvensen (skaden) er langt større hvis kort (eller mikrobrikke) kommer på avveie.
Finansnæringen sier kontanter er gammeldags og kun har en følelsesmessig verdi. At noe er gammeldags er ikke argument i seg selv, selv om dette er et veldig typisk «argument» fra noen som ønsker endring. Det var gammeldags med hest og plog, gammeldags med hustelefon, gammeldags med vedovn, men alle disse hadde sine fordeler, også sett i retroperspektiv. Hest var billig i drift, gjødslet åkeren, lite vedlikehold, brukte ikke diesel og dyret kunne spises etterpå. Hustelefonen virket som en hussentral, der hele husholdningen visste hva som foregikk, avtaler måtte spikres i god tid og man unngikk strålingsskader. Vedovnen sørger for god oppvarming, er uavhengig strømleveranser, lager kos og ved er fornybar ressurs. Argumentet om at kontanter er bundet til følelser virker helt fjernt. Kontanter skifter både eier, form og utseende med jevne mellomrom, men de som virkelig har følelser for penger er finansnæringen. Det er vel ingen «næring» i verden som er så opptatt av penger som nettopp den. Konklusjonen er at argumentet fra finansnæringen ikke er gyldig.
Finansnæringen sier kontanter er kostbart; de skal transporteres hit og dit, inn i minibanker og kasseapparater, trykkes og telles. Det skjønner jeg, og det er derfor jeg forstår at de tar en eller annen form for avgift, for eksempel ved uttak. Men bankene unnlater å si hvor det egentlige tapet ligger, nemlig at bankene taper penger når de ikke er på konto. For det de fleste ikke vet er at pengene du har på din konto er ikke dine, men at du har en fordring til banken. Så i det øyeblikket du setter inn penger eller det kommer lønn på konto, har du i realiteten lånt banken penger, penger som banken så låner ut videre! Når du derimot har en kontantbeholdning er dette dine penger, selv om pengene som er satt i omløp er lånte. Konklusjon: kontanter koster bankene, men kostnadene dekkes av avgifter, så argumentet handler egentlig kun om bankenes totale overskudd, som allerede er gigantisk.
Finansnæringen mener at, på grunn av produksjon og frakt, er kontanter miljøfiendtlig. Ser en på det ferdige produktet; kontanter kontra digital valuta, ja, da er digital valuta en klart fordel for miljøet. Men tas alt inn i regnestykket, som produksjon av mobiltelefoner/PC, frakt av disse, batteribruk, ustabilitet, stråling og til slutt kasting av mobil/PC, så er nok det miljømessige regnestykket annerledes. I tillegg kan sedler og mynter resirkuleres.
Selv ville jeg lagt til at kontanter skaper arbeidsplasser. Mynter og sedler skal tegnes og trykkes, fraktes og telles, kontrolleres og til slutt makuleres. Alt dette skaper arbeidsplasser, som vil forsvinne den dagen kontanter forsvinner. Vi vet dessuten at innen elektronikk og data er det perioder hvor strøm eller systemer er nede, så fjerning av kontanter vil redusere betalingssikkerheten. I tillegg vet vi at hacking kan forekomme, samt at digitalvaluta er et utmerket verktøy for kontroll og overvåkning. Dessuten vil muligheten for (makt-)misbruk øke, for ulydige borgere kan da få konto blokkert og dermed stå helt uten betalingsmuligheter. Det er noen som hevder at bankene ved et kontantfritt samfunn kan innføre negativ rente, hvilket vil medføre at kontoen gradvis blir tappet. Ja, det er mulig, men da vil omløpshastigheten bli så høy, samt stimulere til så rask tilbakebetaling av lån, at i løpet av ganske kort tid vil bankene gå konkurs, da det er utlån bankene lever av. Derfor anser jeg negativ rente i lengre periode som lite sannsynlig, med mindre bankene finner andre måter å tjene penger på. Men er det noe finansnæringen er flinke til så er det nettopp det…
William Engdahl om krigen mot kontanter.
Økonomisk status i verden
Så la oss nå se på de virkelige tallene, som for enkelhetsskyld er avrundet.
Total gjeldsmengde i USA er på $60 billioner, (trillioner i amerikansk tallsystem) som er mer enn alle nasjoners gjeld til sammen. Av et folketall på ca 320 millioner er 49 millioner mennesker på matkuponger, og med kun 55 millioner skattebetalere sier det seg selv at dette ikke er bærekraftig. Den amerikanske økonomien krymper hvert kvartal, og reallønnen er på 1979-nivå.
Enkelte butikker og bransjer i USA aksepterer ikke lenger dollar som betalingsmiddel.
Russland, Kina, India, Japan og andre store økonomier faser ut dollar som betalingsmiddel. De to førstnevnte har sågar begynt å kutte ut valuta som betalingsmiddel seg i mellom, og foretrekker heller å bytte (såkalt barter-avtale) varer. På den måten unngå de svingninger i valutakurser, men samtidig ha stabile leveranser av råvarer.
Kinesiske bedrifters samlede gjeld passerte i forfjor den samlede gjeld til amerikanske bedrifter. I disse dager er den kinesiske og amerikanske økonomien omtrent jevnstor.
Den Europeiske Sentralbank, ECB, har introdusert negativ rente. ECB «betaler» dermed til bankene, i Euro, penger den selv trykker opp fra intet, for at bankene skal ta imot penger. Dette for å få fortgang i økonomien. Negativ rente fra ECB
Banker i Euro-sonen strammer inn betingelser for nye huslån. Selv om styringsrenten er negativ, så låner de likevel ut mindre. Bygger de opp kapital, eller går pengene inn i derivatmarkedet?
Arbeidsløsheten i EU er omkring 8 %, i euro-sonen 9,5 %. I Frankrike ble det satt ny rekord i antall arbeidssøkere uten jobb. I Hellas er arbeidsløsheten over 23 %, og blant disse har nesten 57 % vært uten arbeid mer enn et år, mens 45,2 % av de under 25 år var registrerte arbeidssøkere.
Siste kvartal i fjor sank Hellas’ økonomi med 2,5 %. Italias økonomi krympet med 0,1 % i først kvartal, mens Portugals gikk ned med 0,7 %.
Portugals største bank, Banco Espirito Santo, er i ferd med å kollapse, og myndighetene gjør alt den kan for å roe markedet. En av bankens største eiere innrømmer at banken ikke kan betale sine regninger.
Storbritannia har en gjeldsgrad på ca 900 % (altså 9 ganger mer gjeld enn inntekt), da er riktignok pensjonsforpliktelser inkludert. Mye gjeld i UK
For to år siden stormet folk i Bulgaria til bankene for å ta ut penger, og myndighetene jobber fremdeles med å forsikre innbyggerne om at alt egentlig er vel.
Rentene på gjelden til Nederland, Belgia og Ungarn blir så vidt betalte. Våre nordiske venner har også betalingsproblemer. Alle disse må snart låne mer for å betjene eksisterende gjeld.
Ungarns «høyreekstreme» regjering vil legge ned sin nasjons Sentralbank, men får ikke lov av EU.
Høsten 2013 konfiskerte den polske regjering 50 % av alle pensjonsfond for å klare sine økonomiske forpliktelser. Dette vil kunne skje i flere land i fremtiden.
Økonomien i Spania går litt opp, men kun med 0,1 til 0,2 % de siste kvartalene, akkurat tilsvarende som i Irland. I EU-kretser kalles dette lysglimt.
Puerto Rico klarte i juli 2016 kun å betale en milliard dollar, halvparten av sin gjeld ved forfall, og kan ikke betjene sine renteforpliktelser på nesten 14 millioner dollar månedlig. 1. mai kan landet gå konkurs: https://www.yahoo.com/news/puerto-rico-seen-sliding-toward-bankruptcy-deadline-nears-070022952–sector.html
Våren 2013 konfiskerte bankene på Kypros 60 % av alt på innskuddskonti over 100 000 Euro, en så kalt «bail in». De konfiskerte pengene ble omgjort til aksjer. Dette kommer til å bli gjort i flere land fremover, og jeg kan ikke komme på et mer treffende ord for dette enn «bankran».
Argentina klarte i 2015 ikke å betale siste avdrag på lån, et avdrag på 539 millioner dollar. Det er ikke mer enn 15 år siden sist landet gikk konkurs.
Det Internasjonale Pengefondet, IMF, anslår det som en 25 % sannsynlighet at Euro-sonen neste år vil oppleve deflasjon. IMF er ikke optimistiske
IMF fremla rapporten «Taxing times» oktober i 2013, der de anbefalte en umiddelbar beslaglegging av husholdninger aktiva – over hele verden, for en global omfordeling, med økte skatter og mer kontroll over finansene.
Verdensbanken advarer at tiden nå er moden til å forberede seg på neste økonomiske krise. Verdensbanken om krisen som kommer
Prisene i Japan stiger raskere enn på over 30 år, mens en husholdnings inntekt er redusert med 8 % siste år.
Ecuador bruker over 50 % av sitt lands BNP på å betale på lån.
Russland og Kina har inngått samarbeid om bruk av gull og yuan som alternativt betalingsmiddel der bytting av varer ikke kan forekomme.
Dodd Frank Wall Reform Act, som er vedtatt i den amerikanske Kongressen, stadfester at tap i derivatmarkedet vil belastes aksjeeiere og usikrede kreditorer, som er de med bankinnskudd.
Hele verdens brutto nasjonalprodukt er på ca 110 billioner kroner, mens samlet gjeld blant jordens innbyggere er på ca. 2 billiarder kroner, og da er fremtidige pensjonsforpliktelser ikke iberegnet.
Verdens 1000 største banker hadde i fjor et samlet overskudd på litt over 5000 milliarder kroner (5 millioner millioner, 5 billioner eller 5 000 000 000 000 kroner). Aftenposten om bankenes grådighet
Dagens Næringsliv om pengetrykking og gjeld: http://www.dn.no/nyheter/2017/04/21/0555/Finans/-verdenshistoriens-suverent-storste-finansielle-eksperiment
Som en kuriositet kan det nevnes at Spania er det landet som flest ganger ikke har klart å betjene sine økonomiske forpliktelser, faktisk hele 13 ganger de siste 200 årene. http://www.cnbc.com/id/47814564
Thomas von Koch advarer om at stormen vil komme: https://www.dn.no/nyheter/2017/05/08/0937/Finans/-la-oss-vaere-aerlige
Sirkelen for økonomi, valuta og marked møtes til høsten, akkurat slik som i 1929: http://www.moneyandmarkets.com/reports/RWR/rwr-cycles-content/?ccode=&em=&sc=DIANO&ec=6809159&dv=MAM
Økonomien i USA blir dårligere og dårligere: http://www.activistpost.com/2017/04/11-facts-prove-u-s-economy-2017-far-worse-shape-2016.html
5 økonomieksperter mener kollaps er nærstående: https://apenbart.com/2017/06/01/5-eksperter-som-advarer-om-at-et-markedskrasj-er-naer/
Men Aftenposten melder optimistisk om oppgang i verdensøkonomien: http://www.aftenposten.no/okonomi/10-grunner-til-a-vare-optimist-pa-vegne-av-verdensokonomien-620194b.html
Økonomisk status i Norge
Hva med oss i nord? Av Norges 5.250.000 innbyggere er 2 635 000 i arbeid, 132.000 arbeidsløse, mens 1.155.000 er frivillig utenfor arbeidslivet (studenter, militærtjeneste, hjemmeværende o.l.). Det er 550.000 arbeidende i kommunal sektor, 260.000 i statlig sektor og 130.000 offentlig forretningsdrift, totalt blant disse er 70 % av de ansatte kvinner. Det er 1 800 000 jobbende i privat sektor, av disse er 64 % menn. Totalt sett er disse tallene ganske positive, i alle fall hvis man sammenligner med andre nasjoner, men mange jobber deltid, og over dobbelt så mange kvinner som menn er deltidsarbeidende (avrundede tall fra SSB).
For 2017 har den norske Stat et budsjett på 1257 milliarder (litt over 1/4 av verdens 1000 største bankers samlede overskudd i 2016). Staten har 515 milliarder kroner i gjeld, av dette 383 milliarder i utstedte obligasjoner, ergo en gjeldsgrad på omtrent 41 % (tall fra Norges Bank).
Nordmenn har en forbruksgjeld (usikret gjeld, inkludert kredittkort) på 90 milliarder kroner per 31.12.2016. Det er omtrent 3 % av husholdningenes samlede gjeld, som er 3000 milliarder kroner. Med en befolkning på drøye 5.250.000 nordmenn har hver borger i overkant av 571.000 kroner i total privat gjeld, liten som stor. Det er 2 635 000 i arbeid, og i realiteten må disse dekke gjeldsmengden. Den totale lønnen i Norge var i 2016 på 1222 milliarder kroner. 1 140 000 kroner i snittgjeld blir det da på hver arbeidstaker, med snittlønn på 464 000, hvilket vil si en gjeldsgrad på 245 % per lønnet person. Gjeldsveksten er årlig om lag 15 % for forbruksgjeld, mens husholdningsgjelden stiger omtrent 6 % hvert år. Dette er foreløpig ikke urovekkende, men ganske bekymringsfullt, da det skal ikke store renteøkningen til før svært mange får nedbetalingsproblemer.
Hver arbeiders gjeldsgrad er altså i gjennomsnitt 245 %, mens norske kommuner har i snitt omtrent 200 % gjeldsgrad, dog med fordringer som dekker 80-90 % av dette, men disse fordringene er i realiteten andres gjeld. Vi må ha i mente at innbyggerne bærer ikke bare egen gjeld, men også den offentlige, og da er gjeldsgraden langt høyere, trolig omkring 500 % per arbeidende INNBYGGER! Med andre ord: gjelden er grovt estimert 5 ganger høyere enn inntekten. Og da blir plutselig gjelden omtalt i forrige avsnitt urovekkende. Og gjelden i Norge er bundet til personer, ikke eiendeler! Hvis (når!) det monetære systemet kollapser, vil det dra alt og alle med gjeld med seg, og SAMTLIGE nordmenn vil bli slaver av kreditorene. Hva som da skjer (med oss) er opp til kreditorene. Og gjelden til både stat, kommune, husholdninger og bedrifter øker jevnt og trutt. Gjelden, som er helt ute av kontroll, er derfor ekstremt foruroligende. Og økonomien isolert sett er heller ikke sunn, hvilket er godt dokumentert i boken «Farvel, Norge», forfattet av Jon Hustad (2013).
Norge og nordmenn er derfor IKKE økonomisk rike. Nasjonen og dens innbyggere er derimot forgjeldet og fattige. Utsagnet om «det rike Norge» er løgn, rett og slett.
For de om ønsker en oppdatering på gjeld kan besøke blant annet disse nettsidene:
Nasjonale gjeldsteller: http://www.nationaldebtclocks.org/
USAs gjeldsklokke: http://www.usdebtclock.org/
Det vil snart komme et økonomisk sammenbrudd. Det er krise både i obligasjonsmarkedet, valutamarkedet, derivatmarkedet, kredittmarkedet, aksjemarkedet og råvaremarkedet med flere. Hvor kollapsen vil inntreffe først er vanskelig å forutse, også ekspertene er uenig om dette, men det ene vil uansett dra resten med seg i dragsuget. Når dette vil skje er også vanskelig å spå. Det kan skje i morgen, til høsten eller i løpet av 2020. Det er de som eier pengene (sentralbankenes eiere) som bestemmer økonomiske sammenbrudd, som de har gjort de drøye siste 100 årene – uten unntak. Landene som har Euro, Dollar, Yen og Yuan ligger dårligst an, nasjoner med egen valuta ligger bedre an enn nasjoner med delt valuta, mens land med både egen valuta og gullbeholdning ligger best an. Slik sett ligger Russland og Kina godt an, mens USAs gullbeholdning er ubetydelig. Norge har egen valuta, men kun 7 gullbarrer og 3,5 tonn gullmynter, hvilket vil medføre ganske store problemer, ikke minst innen utenlandshandel og valutaveksling.
Du kan uansett være sikker på at økonomer og «eksperter» vil legge all skyld på kollapsen der hvor den først inntraff – ingen av dem vil analysere og erkjenne at det er den monetære arkitekturen, og utnyttelsen av den, som er selve årsaken til sammenbruddet. Eller, som er svært tenkelig, er at «ekspertene» vil legge skylden for kollapsen på krypto-valuta, som bit-coin. Stadig flere flytter pengene sine inn i krypto-valuta, og desto flere som gjør det, jo mer vil verdien stige i forhold til tradisjonell valuta. Og tar man krypto-valutaene med i det totale økonomiske regnskapet, så er situasjonen slett ikke så ille.
Dog er det mulig å redusere virkningene av en gigantisk økonomisk kollaps i Norge, allerede i dag. Det er å slette all gjeld, enkelt og greit. Dette burde selvfølgelig også gjøres globalt. Ønsker man å forhindre slike kriser i fremtiden, må dette gjentas med jevne mellomrom, samt innføre forbud mot renter, fraksjonsreservesystemet og at bedrifter/fond kan eie aksjer. I tillegg burde det innføres lokale eller regionale valutaer. Men alt dette er løsninger som vil møte massiv motstand fra finansnæringen, fordi den vil tape mye, selv om samfunnet vil tjene enormt på det. Mer om dette i en senere artikkel.
Jeg vil legge til følgende: ethvert pengesystem, det være seg fysisk eller digitalt, med eller uten standard som sikkerhet, er tuftet på tillit. Forsvinner tilliten, forsvinner bruken, og da forsvinner også verdien. Det er dette vi ser i dag angående FIAT-pengene, tilliten til disse forvitrer, men den gamle makten vil gjøre hva den kan for å beholde FIAT-pengene som ekte penger. I dag er det litt under 1 % av verdens befolkning som bruker krypto-valuta. Når det bikker 3 % er introduksjonsperioden over, og tempoet vil øke, og ved omtrent 10 % vil «dødsstøtet» inntreffe, og folk vil kaste sine elektroniske kroner, dollar og euro inn i krypto-valutaer. Vi er nok ikke så mange år unna.
Lukas 12:33-34 «Sell that ye have, and give alms; provide yourselves bags which wax not old, a treasure in the heavens that faileth not, where no thief approacheth, neither moth corrupteth.»
Hva kan du gjøre for å forberede deg og redusere risiko?
Det kan være lurt å kvitt deg med ALL gjeld, om det så er å selge hytte, båt eller til og med boligen, for å kjøpe en mindre. Kunstartikler vil bli totalt verdiløse, så selg dette. Bobil kan være nyttig, for da er man mobil, men dog avhengig av drivstoff. Tæring etter næring, er som kjent sunt bondevett.
Ved et økonomisk sammenbrudd og mulige krigstilstander vil normalt de største problemene oppstå i storbyene, så det å flytte ut til distriktene bør vurderes, der er også tilgjengeligheten av mat større.
Å ha alternative betalingsmidler, som gull, sølv, bitcoin e.l., som du kan handle med, om/når papirpenger ikke lengre har verdi, vil være smart. Uansett har prisen på gull steget med omtrent 321 % (i kroner) de siste 16 årene, mens sølv har steget med 266 % i samme tidsperiode, så du har intet å tape på å bytte inn penger og kunst til gull eller sølv. Dessuten: prisen på gull og sølv hos mynthandlere er kunstig lav, da de proffe og store kjøperne betaler en nesten dobbelt så høy pris. For øvrig har prisen på gull og sølv blitt kraftig manipulerte kunstig lavt de siste 50 årene, så verdien vil stige dramatisk, ikke minst for sølv, for det har industriell verdi. Og digitale krypto-valutaer vil stige i verdi, og pga. vansker med manipulering, fleksibilitet og hastighet vil de fleste av disse styrke sine posisjoner.
For å sikre deg bør du vurdere å hamstre mat, hygieneartikler, vann (og vannrenser), bensin/diesel (OBS holdbarhet kun et år uten skikkelig lagring), sørge for strømforsyning (solcellepanel, aggregat e.l.), frø, førstehjelpsutstyr, fyrstikker, sykkel, redskaper for jakt og fiske, forsvarsvåpen og ammunisjon. Kjøp alt du trenger nå, mens papirpenger fremdeles har verdi. Det kan også være klokt å begynne og dyrke egen mat i større grad, for å være mer selvforsynt.
Lær deg overlevelsesteknikk, det kan bli svært nyttig. Førstehjelp og selvforsvar er heller ikke dumt å kunne.
De som har midler (som gull og sølv) etter den økonomiske kollapsen vil kunne gjøre særdeles gode kjøp.
Allerede nå kan du prøve å bli vant til et liv uten kroner, dollar, euro og andre FIAT-penger. Bytt heller varer og tjenester i størst mulig grad, og be om lønn i varer, materialer, sølv eller gull e.l. Når du vet hva deler av skattepengene går til, som ikke gagner deg og folket, som krig og bestikkelser, bør du slutte å angi deg selv (selvangivelse) og ikke betale skatt.
Sku av TV’n og les aviser eliten kontrollerer med en klype salt – massemedia serverer mest propaganda, hjernevask, distraksjoner og tidssløseri.
Tiden som kommer kan bli vanskelig – svært vanskelig. Derfor bør du bruke tiden effektivt, som for eksempel å bli mindre opptatt av penger og materielle verdier. Skulle det mot formodning ikke skje noe, verken økonomisk, økologisk eller materiell kollaps, eller krig, så har du uansett ikke tapt noe, bare lært under arbeidet.
Dessuten: hvis noen har kjøpt gjelden din og krever den inn; gjør følgende. Be dem skiftelig fremlegge bevis på at du har signert kundeavtale med den nye gjeldsinnehaveren. Det kan de selvfølgelig ikke, for dette er en tredjepart. Si takk for at de betalte lånet ditt, avvis således kravet, og kom med motkrav hvis de fortsetter å plage deg. Dette går kun hvis gjelden din er kjøpt, ikke hvis en tredjepart kun har fått oppdraget med innkreving.
* Vel verdt å ha i mente: derivater har «supreme priority status» ved konkurser. Så går en bank konkurs, så vil de summer som er eksponerte i derivater, bli prioritert, før alle andre, som aksjeselskaper og innskudd i banker.
Noen utvalgte artikler om emnet
www.aftenposten.no/okonomi/Innrommer-medansvar-for-finanskrisen-7641909.html
Utenlandske banker kjøper norske lån
http://steigan.no/2017/03/14/kolosser-pa-leirfotter/
Noen dokumentarfilmer og foredrag om penger og økonomi
Overdose: The Next Financial Crises
Nyttige nettsider for oppdatering og debatt om penger, økonomi og politikk
http://davidstockmanscontracorner.com/
https://www.armstrongeconomics.com/
https://www.youtube.com/user/usawatchdog
https://www.youtube.com/user/X22Report
https://www.youtube.com/user/corbettreport
Matteus 6:24 «No man can serve two masters: for either he will hate the one, and love the other; or else he will hold to the one, and despise the other. Ye cannot serve God and materialism.»
1 reply