PUBLISERT AV: HANS CHRISTIAN FÆRDEN 3. NOVEMBER 2017


Det er vanskelig å lese spørsmålene som SPs representant i Stortingets Finanskomite Sigbjørn Gjelsvik fredag 3. november sendte til finansminister Siv Jensen som annet enn pent innpakket kritikk av at norske banker så langt synes å ha kunnet bryte norsk lov, ustraffet.

Gjelsvik er mannen som fremfor noen i SP har stått last og brast med oss i JA til kontanter i vår kamp for nettopp kontantene, og med brevet han nå har sendt finansministeren er det vanskelig å ikke gi ham en kreditt som kanskje går lenger enn vi bør i en partipolitisk nøytral organisasjon som JA til kontanter. Men når noen er så stødig og lojal i kampen som Gjelsvik er så må vi gjøre det. Vi hadde jo også FrPs Jørund Rytman, som fortsatt sitter i vårt styre, som en aktiv forkjemper for kontanter på Stortinget. Men han sitter ikke lenger på Stortinget, og inntil 2o17 var han også en temmelig ensom svale for kontanter i sitt parti.

Nå har Gjelsvik overtatt jobben for oss på Løvebakken, og har også mer aktiv støtte i sitt parti enn Rytman noen gang hadde. I hvert fall frem til 2017.

Men JA til kontanter har grunn til å tro at Rytmans jobb i eget parti har gitt resultater. Støtten til kontanter hos FrP på Løvebakken er etter sigende klart bedre enn det ser ut ut for, men de er junior i en regjering med Høyre. Partiet som startet kontanterkjøret politisk da de 7. januar i år kom med forslagene fra sitt Digitaliseringsutvalg. Et utvalg som ble ledet av nåværende leder at Stortingets Finanskomite Nikolai Astrup. Dette kan vi lese som at FrP er under pisken og at de behøver all det trykket de kan fra oss i JA til kontanter for å kunne stå frem som de kontanter-krigerne flere av dem bak kulissene påstår at de er. Ikke bare pusekatter på Høyres nåde.

På denne bakgrunn skal det bli mer enn interessant å se hva FrPs svarer Gjelsvik, selv om det selvfølgelig er sant at hun mer enn noen annen minister må være hele regjeringens finansminister.

For ordens skyld er det også grunn til å tro at Venstre og KrF er partier for kontanter. Men ingen av dem har noen fanebærer, slik Sigbjørn Gjelsvik nå er. Men de var de neste som støttet det representantforslaget som SP før sommeren kom med i Stortinget, og som ville ha blitt en virkelig utfordring for bankenes kontanter-nei om det hadde gått igjennom.

Du kan selv lese under her hva Gjelsvik har skrevet til Siv Jensen:

Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til skriftlig besvarelse til finansministeren:

Mener statsråden at banker på generelt grunnlag kan avvise å ta i mot innskudd i form av kontanter fra kunder, og vil statsråden vurdere å innskjerpe bankenes plikt til å ta i mot kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter?

Begrunnelse :

I Østlandets Blad 1. november kan man lese historien om en fars opplevelse med sønnens pengegaver etter konfirmasjons feiringen. Familien bor i Ås og er kunde i Sparebank 1. Far tar med seg pengene til den lokale banken i bygda, men å sette inn pengene der går ikke. Han får beskjed om å reise videre til Vestby. Filialen i nabokommunen er nemlig bankens eneste som tar imot kontanter. I Ski sentrum finner man bl.a. Danske Bank, hvor det heller ikke er mulig med innskudd. Nærmeste alternativ er da Aker Brygge i Oslo. Andre banker tar imot kontanter, men stiller vilkår om at man er kunde i banken. Hos DNB koster et innskudd 100 kroner.

Etter sentralbankloven S 14 er Norges Banks sedler og mynt tvungent betalingsmiddel i Norge. Videre slår finansavtaleloven §38-3 fast at «En forbruker har alltid rett til å foreta oppgjør med tvungne betalingsmidler hos betalingsmottakeren.» Etter finansavtalelovens §14 kan ikke institusjonen «uten saklig grunn avslå å ta imot innskudd eller utføre betalingstjenester på vanlige vilkår.»

Finansavtaleloven §39 c fastslår at «Dersom en betalingsmottaker krever gebyr for bruk av et bestemt betalings instrument fra en forbruker, kan gebyret ikke overstige betalingsmottakerens faktiske kostnad ved bruk av betalingsinstrumentet».

1 2014 vedtok Stortinget at «Banker skal i samsvar med kundenes forventninger og behov, motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter. Departementet kan gi forskrift om bankers plikt til å ta imot og til å gjøre kontanter tilgjengelig for kundene.» (Finansforetaksloven §16-4)

I Prop. 125 L (2013—2014) ble den nye bestemmelsen begrunnet slik fra regjeringen: «Dette er motstykket til den i lov fastsatte enerett til å motta innskudd som banker har, og innebærer en plikt for bankene til å tilby allmennheten effektive og rasjonelle ordninger for innskudd og bruk av innskuddskonti i samsvar med kundegruppenes vanlige behov. Det er opp til bankene selv å innrette seg slik at de oppfyller denne plikten. Det avgjørende er at kundenes behov for kontantinnskudd og kontantuttak dekkes på en hensiktsmessig måte. Forslaget til bestemmelse utelukker ikke at bankene for eksempel kan ta betalt for innskudd eller uttak, og stiller heller ikke krav om at banken nødvendigvis må utføre kontanthåndteringen selv.»

I representant forslag 88 S (2016—2017) la Senterpartirepresentantene Trygve S. Vedum og Geir Pollestad fram forslag om å sikre retten til å betale med kontanter og ba blant annet regjeringen vurdere å innskjerpe bankenes plikt til å motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter .

Bilde: Artikkelforfatteren (t.v.) og SPs Sigbjørn Gjelsvik før valget i sommer.