Bankenes «skrekk» har blitt ett år og ser internasjonalt

Hans Christian Færden (t.v.) og Jørund Rytman er ved oppstarten av Interesseorganisasjonen JA til kontanter organisasjonens fremste talerør. Men et styre har blitt valgt, og når dette har fått konstituert seg vil flere bli presentert. I tillegg til Rytman og Færden består styret av flere med økonomisk bakgrunn, samt med presse og organisatorisk bakgrunn.

I helgen var det ett år siden JA til kontanter ble den formelle organisasjonen og folkebevegelsen de store bankene frykter. Bankene som for «enhver pris» vil ha bort kontanter. Kontantenes rolle i Norge i dag er mildt sagt en annen og klart bedre enn for ett år siden. Hva har skjedd?

Det startet høsten 2014. Undertegnede ble fryktelig opprørt da jeg oppdaget at finansnæringens og dermed også bankenes hovedorganisasjon Finans Norge ville ha fjernet kontanter fra det norske pengesystemet innen 2020. De ville og vil ha oss alle over på elektroniske løsninger, kontrollert av dem. Bankenes ledere vil ha våre verdier i sine lommer. Dermed ville våre penger ikke lenger være våre. Bankene ville eie oss når det store globale krasjet, som jeg allerede da visste komme, vil skremme alle. Et krasj det globale banksystemet selv har ført oss inn i, og som de tydeligvis vil tvinge oss alle til å redde dem fra konsekvensene av. Hvordan skal vi ellers oppfatte det faktum at de vil tvinge oss til å gi dem alt vi har av penger?

Mange vil ha vanskelig for å tro det, men det er sannheten at penger vi setter i banken ikke lenger er våre penger. Mesteparten kan banken enten låne ut eller bruke i verdens største kasino, bedre kjent som finansmarkedet. Bankenes tradere kan spille bort våre penger der, og i hvert fall inntil nylig gjøre det knapt uten konsekvenser for seg selv. Om vi har lært noe som helst siden bankkrisen i 2008 så må det da være nettopp det? Alle bør i denne sammenheng lese denne artikkelen om bankenes muligheter.

Bankenes NEI måtte få motstand
Alt dette lå i bunn da reaksjonen kom på Finans Norges utspill om å fjerne kontanter innen 2020. Noe måtte gjøres, og siden jeg allerede hadde vært en Facebook/nettdebattant gjennom noen år, kom tanken om at en Facebook-gruppe måtte startes. Selv om jeg selv hadde for mye å gjøre akkurat da, ble det til slutt undertegnede som høsten 2014 startet det som etter hvert ble Facebook-gruppen JA til kontanter.

Navnet var et annet til å begynne med. Om jeg ikke husker feil ble gruppen kalt noe sånn som: Ingen handel ved nei til kontanter.

Lenge gikk det trått. Få om noen forsto hva vi prøvde å si. Hva var dette maset om at vi skulle beholde kontanter? Det var jo så enkelt med kort.

Noen få var med fra dag 1 og er med ennå, andre kom til litt senere. Etter at stortingsrepresentant Jørund Rytman (FrP) ble med i 2015 begynte etter hvert en viss vekst, og målet ble satt. Vi så at ved passering av 5000 medlemmer ville vi ha nådd en kritisk masse, og gruppen ville vokse klart raskere etter dette. Noe som skulle vise seg å stemme, selv om det ble med visse modifikasjoner.

En artikkel endret alt
Tidlig 2016 hadde vi nådd 5000 medlemmer i Facebook-gruppen, som også hadde skiftet navn til JA til kontanter. Men uavhengig av dette fikk undertegnede et innfall som også denne gang var utledet av opprørthet. Nok en artikkel, i dette tilfellet på finansnettstedet E24.no var ukritisk propaganda for det kontantløse samfunnet. Det fremsto nesten som om journalistene var villige mikrofonstativer for Finans Norge.

Slik var det selvfølgelig ikke, egentlig. Finans Norge var bare flinkere og hadde mer penger enn oss alle til PR. Men der og da var jeg litt blind og tok direkte kontakt med journalisten og spurte rett ut hvor lenge tanken var et E24 skulle være mikrofonstativ for finansbransjen? Samtidig fortalte jeg litt om JA til kontanter.

Det gikk en del uker før hun kom tilbake og skrev den artikkelen som kanskje mer enn noen annen satte fart i JA til kontanter og den endringen vi har fått være med på her i Norge. Vi var 5691 medlemmer da artikkelen ble publisert 29. mai 2016. Men umiddelbart kom en storm av nye. På et mest hektiske kom 2000 nye på en dag. 1000-1500/dag skjedde flere ganger i en uke eller så etter dette. Man mister også alltid noen, men 5. august 2016 var vi ca. 12.500 medlemmer og den formelle Interesseorgansiasjonen JA til kontanter så dagens lys.

Etter artikkelen i E24 og den voldsomme veksten som fulgte i uken etter, så vi at vi kunne få gjort noe for kontantene ut over å bare sitte å irritere oss på Facebook. Vi så at vi kunne påvirke utviklingen, drive lobbyvirksomhet på Stortinget osv..

Opp i Stortinget
Å ha stortingsrepresentant Rytman på laget hjalp selvfølgelig mye, og han tok også ved et par anledninger kontanter-saken opp i Stortingets spørretime.

Kortversjonen for hvordan og hvorfor det ble formelt fra 5. august i 2016 ble at for å bli tatt alvorlig på Stortinget og i andre mer etablerte sammenhenger måtte vi ha noe mer formelt enn en Facebook-gruppe. Vi måtte på et vis binde oss til vår egen saksmast og gjøre oss politisk «spiselige». Blant annet derfor har det også blitt så viktig at flest mulig melder seg inn i den formelle interesseoganisasjonen. Jo større vi er der, jo mer får vi gjort.

Og med det kommer vi til hva som har skjedd det siste året. I skrivende stund har vi akkurat passert 42.000 medlemmer på Facebook. En stigning på omlag 30.000 mennesker på ett år. Kontantersaken sprer seg, nær sagt som ild i tørt gress. For vi har nær 1.500 formelle medlemmer i organisasjonen også, og av disse er det flere hundre som ikke er på Facebook. Ingen av disse var med for ett år siden, men gir oss nå dekning for påstanden om at vi har vokst med 30.000 på ett år.

Mediestorm
Men det er interessant å se at den aller kraftigste veksten kom før mediedekningen av JA til kontanter tok helt av. Vi var ved årsskiftet omlag 30.000 medlemmer. Senere har det i større grad handlet om å bli tatt alvorlig, og det har vi blitt. Vi har oppnådd hva vi selv før dette startet ville trodd var umulig. Det er foran Stortingsvalget 2017 nå nærmest politisk selvmord å gå åpent ut mot kontanter, og uansett valgresultat ser det ut til at målet om kontantfrihet i 2020 er borte for godt. Partiprogrammene som ble vedtatt på vårens landsmøter gikk mot ledelsen i alle partier der det var ønsket fjerning av kontanter. Det eneste store partiet vi ikke har sett noe slikt vedtak fra er Arbeiderpartiet. Men de er avhengige av Senterpartiet, og fjerning av kontanter i AP-regi synes umulig så lenge de vil samarbeide med Senterpartiet.

Det er ingen grunn til å legge skjul på at da Digitaliseringsutvalget i partiet Høyre den 7. januar i år kom med sitt famøse forslag om å fjerne kontanter, ga de oss i JA til kontanter en gavepakke av det sjeldne. Vår reaksjon på dette ga oss adgang til det meste av medier i Norge, blant annet NRK Radio. Der var vi flere ganger enn jeg kan huske.

Det toppet seg da undertegnede ble invitert til en debattduell i Debatten på NRK med skattedirektør Hans Christian Holte. Vi debatterte fjerning av store sedler fra det norske pengesystemet. Undertegnede var også på TV2s morgensending samme dag og debatterte mot lederen av Høyres Digitaliseringsutvalg Nicolai Astrup og lederen for Datatilsynet Bjørn Erik Thon.

Det foreløpig siste «mediestuntet» fra JA til kontanters side var 30. mai, da undertegnede ble en gjennomgangsfigur for NRK Dagsrevyens reportasje om de nye norske pengesedlene.

Bankenes tekniske mareritt
I tillegg til alt dette kan det jo også se ut som om «gudene» har stått på kontantenes, og dermed vår side. Bankene, med DNB i spissen gjennom de siste par årene, har hatt et mareritt med sine datasystemer. Hvor mange ganger nettbanker og minibanker har vært nede vites ikke. Vi har mistet tellingen for lenge siden. Men det synes temmelig åpenbart at man må være bevisstløs for ikke å se hvilke problemer et kontantløst samfunn kan medføre, både når det gjelder privat, reeellt eierskap til egen penger og at de ikke vil være tilgjengelige når strømmen går.

Neste skritt for JA til kontanter vil i høst være å for alvor starte ekspansjonen ut over Norges grenser. Presset mot kontantene kommer egentlig fra de store bankene i utlandet, og Norge, med sin rikdom og digitale infrastruktur har blitt et viktig testland for dem. Vi i JA til kontanter har blitt kontaktet av store utenlandske aktører som ikke ønsker å gå de private bankenes vei. De har sett at vi i Norge har fått til ting som ingen andre har klart. Nå skal JA til kontanter også bli en eksportvare. Følg med utover høsten!




Hans Christian Færden

Hans Christian Færden er grunnlegger av JA til kontanter og driver også nettstedene StateofGlobe.com og StateofGlobe.no.

3 Kommentarer på "Bankenes «skrekk» har blitt ett år og ser internasjonalt"

  1. Bitcoin blir den tryggeste valutaen.Den bør bankene frykte og folk gjøre seg kjent med.

  2. Venter i spenning!

Kommenter

Din e-postadresse blir ikke publisert


*