Kan virkelige kontanter ha åndelig verdi?

Kan virkelige kontanter ha åndelig verdi?

[Red: mynter av edelmetall er de virkelige pengene, fordi de har en reell og uavhengig egenverdi.]

Sølv og gull har verdi som kjøpekraft, men metallene og deres virkninger huser også noe åndelig som kan ha verdi i en personlig livsprosess.

Hva er egentlig den reelle verdien av sølv? I sølvhamstringsmiljøet er det mye snakk om manipulasjon i markedet og sølvets reelle verdi i forhold til tidligere tiders verdibalanse. Men uansett hvor uopplyst noen mener folk er om disse forhold, og uansett hvor manipulert markedet er, er da ikke den reelle verdien det folk er villig til å betale? Jeg opplever at det som er galt i diskusjonen, er at vi forbinder forskjellige ting med begrepet «reell verdi».

En pragmatiker ville nok tenke på synonymer i retning av handelsverdi, markedsverdi, kjøpekraft som betalingsmiddel, realverdi, verdi som gangbar mynt, sølvets spotpris etc. Og ordet reell betyr også virkelig, faktisk eller håndgripelig, men blir i denne type diskusjon brukt i betydningen «på tross av hva det ser ut som». Ofte satt i sammenheng med en forestilling om et ideelt og fastlåst verdiforhold mellom gull og sølv, edelmetallenes kjøpekraft på andre tidspunkter i historien og det tilsynelatende åpenbare faktum at prisene manipuleres. Dette er alt sammen meget mulig. Jeg vet ikke og vil heller ikke si stort om det, men mest fokusere på hva jeg selv får øye på.

For meg og de fleste andre er tanken om en fremtidig krise en forestilling, for andre er det en førstehåndserfaring. En nær kjenning, en tysker, er født under andre verdenskrig og har opplevd etterkrigstiden der folk manglet basale ting som mat, såpe og kaffe som da ble byttevarer. Spesielt samholdet, der folk måtte hjelpe hverandre, står sentralt i hans erindring. Også hans far hadde som ung opplevd etterkrigstiden etter en verdenskrig. Den gang under den store krisen med hyperinflasjon og sammenbrudd.

Mennesker som opplever slikt vokser opp med en spesiell erfaring. Under lange perioder med fredstid utgjør disse mennesker en liten del av samfunnet. Allikevel gir de andre mennesker andrehåndserfaringer om at store forandringer faktisk kan skje. Men i dette konkrete tilfelle er det noe annet som gjør større inntrykk på meg. Det er den lengsel jeg registrerer hos ham, etter en bestemt sosial stemning, en menneskelig forbindelse som kan oppstå under en kollektiv krisehåndtering. Selv om jeg ikke selv har opplevd akkurat det samme, kan jeg kjenne at det er eksistensielt og handler om en helt reell hjerteforbindelse der ute hvor realitetene utgjør en forskjell. Han nærmest ønsker seg en krisesituasjon for å få oppleve dette igjen.

Det er mye fremtidstro og idealisme knyttet opp til denne forestillingen om sølvets reelle verdi og brukbarhet i en krisesituasjon. Ting som en kynisk forretningsmann ikke vil forholde seg til, med mindre det nettopp er som salgsparole for å selge sølv til et bearbeidbart kundesegment. Nå blir det hele veldig negativt, men egentlig vil jeg bare plukke ut fremtidstroen og idealismen som knytter seg til forestillingen om sølvets «reelle» verdi. For som med så mye annet kan idealisme og fremtidstro og -frykt selges inn i et kommersielt produkt.

Jeg har lyst å sette «reell» i forbindelse med åndelige aspekter. Ikke åndelig som i hokus-pokus, men nettopp som i «reell åndelig». Hva er sølvets fysiske virkning i verden, og hvor kan man se reaksjoner i forhold til sølv på andre områder? F.eks. inntar sølv rekorden blant alle metaller som både den beste varmeleder og elektriske leder. Sølv er fremragende som speil, særlig til krevende oppgaver, har antibakterielle egenskaper (kan f.eks. forlenge holdbarheten til mat), og sølv brukes både industrielt og medisinsk. Dette er fysiske egenskaper, hvilket gir sølv noen karaktertrekk. Det åndelige starter der hvor karaktertrekkene kan ses som et virkningsforhold i verden utover det umiddelbare fysiske.

Det første som de fleste sølveksperter er enige om, er at sølvprisen gjenspeiler frykt for globale politiske begivenheter. Her handler det om speilingsegenskapene på et annet plan. Jo større frykt desto høyere spotpris. Sølv verdsettes høyere når det er noe i gjære, på samme måte som månelyset verdsettes en mørk natt. I alkymien forstås forøvrig sølv som speilet sollys, altså fortettet månelys og gull som fortettete solstråler. Både gull, sølv og kopper er fortettet ild. Også i buddhismen, hinduismen og kristendommen står gull for lys. Hos kineserne knyttes gull til solen og yang, og sølv til månen og yin. Det virker som det er relativt bred enighet i forståelsen av disse metallene på tvers av mange gamle religioner og kulturer.

Sølvets handelsmessige bruksverdi er altså én type verdi, mens det også knytter seg egenskaper til sølvet som gir det verdi på andre måter og etter andre parametre. Begrepsdannelsen «sølvets reelle verdi» fører til forvirring, for det er en sammenføring fra forskjellige begrepsverdener. Men det er et effektivt samlebegrep med mange undertoner som enhver kan legge sin egen fortolkning i. Enten det er konspirasjonsteoretikeren, idealisten med stort fremtidshåp for sølv, teosofen, esoterikeren, gambleren eller investoren.

I tillegg har sølvets handelsmessige bruksverdi i form av mynter, altså penger, også en åndelig side. Pengenes ånd som et betalingsmiddel er tingliggjort anerkjennelse for en ytelse.

Hva som er sølvets ånd og hva som er pengers ånd tror jeg er noe man i forskjellig grad intuitivt forstår uten å sette en masse ord på det. Nettopp i forskjellig grad, for sølvpenger kan også brukes på en måte som ligner et åndelig anliggende, men som tar en litt annen retning, noe mer ubevisst; som surrogat eller prosjektering.

Tenker man på pengers ånd som tingsliggjort anerkjennelse, og på at et aspekt av sølv er den rene speiling (alkymien: Solens stråler og i siste ende Guds nærvær reflektert ut der det ellers er mørke), gir det en slags metaforisk gjenklang dersom sølvpenger spiller en særlig rolle for en person i form av et aktivt valg som fyller en rolle gjennom en fase i livet. Jeg tror disse overtoner kan være en måte å forstå og plassere seg selv i verden på.

Middelalderens alkymi har i de siste hundre år blomstret opp i moderne form innenfor antroposofisk medisin. Her brukes potensert sølv bl.a. for sin oppbyggende virkning på livskreftene, f.eks. på stoffskiftet. En annen medisinsk retning er bruken av kolloidalt sølv der sølvet er elektrolytisk oppløst i vann. Innen konvensjonell medisin har det i senere tid vært fornyet interesse for sølv som bredspektret antimikrobielt middel, og både gull og sølv brukes medisinsk innenfor en hel rekke områder.

Men tilbake til kollektiv krisehåndtering og sølvets (real-)verdi. Sølvhamstring har nok liten forbindelse med kollektiv krisehåndtering. Det er nok snarere motivert av et spekulativt håp om jackpot eller et ønske om å klare seg i en krise der andre ikke gjør det. I en virkelig krise ligger sølv et godt stykke oppe i behovspyramiden. Man kan ikke spise det eller vaske seg med det. Man kan handle med det hvis noen andre som er mette og rene vil selge av deres mat og såpe. Men ok, visjonen om realverdier etter et monetært sammenbrudd har selvfølgelig et lengre perspektiv enn kortsiktig omgang med basisbehov.

Selv valgte jeg, da jeg solgte min bolig, å investere i 12 gullmynter og 1000 sølvmynter. Jeg var bevisst at det handlet om at jeg tilla myntene verdier som virker tilbake på meg, og valgte disse myntene ved å prøve å sette meg inn i hvilken ånd de virker i og hva de betyr for meg spesifikt. Det er alltid vanskelig å snakke om ånd, og dette med å forstå seg selv kan man også bare prøve, men dette er hva jeg tenkte:

Veldig mange sølv- og gullmynter har dronning Elisabeth II preget på baksiden, og er fra en av de mange nasjonene under det britiske kongeriket eller fra USA. Det er ikke noe for meg. Elisabeth II kan få beholde sine mynter for seg selv. Sølvmyntene jeg kjøpte var de armenske Noahs Ark. Noahs Ark er et fint bilde på hva pengene skal brukes til: jeg var arbeidsløs, hadde fremtidsangst og så for meg et monetært sammenbrudd der redningsarken passet fint inn. Armenia var også det første europeiske landet som ble kristent, og jeg er selv 1/16 armener. Så dette kunne jeg relatere meg til.

Gullet jeg kjøpte var den Sør-Afrikanske Krugerrand. Paul Kruger var tysk og president for boerstaten på 1800-tallet, altså de sørafrikanske hollenderne, og har kjempet mot britene. Jeg selv stammer fra en tysk-nederlandsk slekt. På den måten syntes jeg tingene stemte. Paul Kruger har riktignok kjempet mot de sorte afrikanerne, hvis kampsanger jeg har sunget i anti-apartheid-koret Inkululeko i Oslo.

Og akkurat gull fra Sør-Afrika har kostet et enormt antall sorte afrikanere en kummerlig skjebne å grave ut. Samtidig var det også ved denne anledning at den berømte støvledansen oppsto: gruvearbeiderne hadde ikke lov til å snakke, så de kommuniserte med støvletramp og utviklet en helt fantastisk rytme-stepdans med støvler på. Jeg tenker utviklingen spalter seg alltid i flere retninger, og støvledansen og de sortes ukuelige livsglede er noe som utkrystalliserte seg og trådte i karakter under undertrykkelsen.

Å være undertrykkere er så igjen vår vestlige verdens historiske karma, en pinlig historie som ikke kan utviskes eller glemmes, som vi som etterkommere står kulturelt ansvarlige for. Jeg har beskjeftiget meg meget med Sør-Afrika, og synes kulturmiksen, f.eks. vår vestlige toneskala brukt i sorte afrikaneres musikk, er et helt fantastisk bidrag til vår sterile vestlige musikk som sjanger. Så selv om sør-afrikansk gull kanskje er belastet med karmisk gjeld, er det også oppstått i et kultursammenstøt, hvor en ukuelig livsglede har overlevd undertrykkelsen og tegnet seg inn i historien. Så samlet sett syntes jeg armenske Noahs Ark sølvmynter og Krugers gull passet til å være mitt i en vanskelig tid.

I tillegg inneholder Krugers gull en tolvtedel kobber for å gjøre det hardt og brukbar som mynt. Men utover at kobber gjør gull hardere, blir det f.eks. også brukt i kobberfett til smøring av varmeutsatte og hardt belastede emner som krever ekstra god smøring. Kobber har smørende og formidlende egenskaper. Av alle steder i verden har Sør-Afrika, den såkalte ”Regnbue-nasjonen” trengt smøring i kultursammenstøtene, så da passer det fint at Krugergullet inneholder kobber.

Jeg tenkte at et aspekt av gull, sol, lys, opplysning, ja kunnskap, det er at det ikke nødvendigvis gagner helheten hvis det skaper kollisjon. Kopper kan nok formidle opplysningen, smøre og tilføre kunnskap uten kollisjon. Dette kan lett høres ut som tankespinn, og kanskje er det nettopp det. Men ikke desto mindre solgte jeg mine gull-med-kopper-mynter for å få råd til en flytte- og nyetablerings-prossess, der jeg gjør et karierremessig løft og håper å finne min plass i en setting uten for stor friksjon. Så uansett hvilken rolle gull med kopper spiller for andre mennesker, har det en slags metafysisk forbindelse med denne livsfasen og prosessen for meg.

Som sagt har jeg nå solgt gullet og tror at det å eie disse metallene kan ha en virkning på sinnet. På den ene siden er nok mengden ganske underordnet, for den «reelle» verdien har ikke noe med kvantum å gjøre. På den annen side er det også penger, dvs. tingsliggjort anerkjennelse, og der er jeg litt usikker på om det rent energetisk kanskje allikevell har en virkning å konvertere fra digitale (undernaturlige) penger på nettbanken til fysisk gull og tilbake igjen når bruksformålet har utkrystallisert seg.

Det har også blitt tydelig at konsekvensen av å binde sin «anerkjennelse» over tid betyr minsket handlerom i samme periode. Det er rett og slett en situasjon der man binder seg selv på hender og føtter. Ofte har jeg sittet og glodd på spotprisene og tenkt om det mon snart var tid for jackpott. Selv om tallene kan stige litt over tid er motivasjonen for å fastlåse mitt spillerom lite i forhold til å ha rom for handling. Jeg kjenner at jeg gjerne vil ha min «anerkjennelse» i verden fordi jeg har handlet og gjort noe som noen verdsetter og ikke fordi jeg vinner i sølvlotteriet.

Som fremtidsvisjon, at sølv noen gang skulle komme til å bli gangbar mynt i handel etter et monetært sammenbrudd? Tja, det gjenstår å se! Men jeg kjenner at jeg ikke vil fastlåse mitt handlerom i livet lenger enn høyst nødvendig.

Et talende bilde på dette dilemma, er den etymologiske forklaring på dagens begrep «talant», altså evne. Talent var en myntenhet som er nevnt i en lignelse i Matteusevangeliet. Her ble de initiativrike tjenerne belønnet etter sin innsats for å øke husherrens formue, som de hadde blitt betrodd mens han var bortreist. Fordi myntenheten talent var et såpass sterkt bilde, ble dette opprinnelsen til at talent i moderne språkbruk har fått betydningen medfødt begavelse, anlegg eller evne.

For å gjøre en lang historie kort, tenker jeg at det er minst tre-fire ting som spiller sammen. Det er penger og pengers vesen i spill med de spesifikke metallenes vesen, dertil hvilke verdier vi selv tillegger disse og hva vi velger å bruke summen til.

Caspar Sluyterman van Langeweyde

Artikkelen ble første gang publisert hos Realverdier.no

1 Kommentar på "Kan virkelige kontanter ha åndelig verdi?"

  1. Det reneste sludder.

    Gull var en nødvendig (i mindre grad sølv) standard som var nødvendig i en tid da andre midler ikke stod til hånds. Om det har en åndelig verdi? Ja, samme verdi som din favorittsigarklipper eller favorittfrimerke. Det kalles ikke åndelig verdi, det kalles affeksjonsverdi.

    At gullet måtte gi tapt da Nixon fjernet innløsningsretten for 44 år siden er sikkert.

    Ved en totalkollaps (atomkrig), så kan gullet spille en rolle igjen.

Kommentarfeltet er stengt.