Myntverket på Kongsberg kan gå mot nedleggelse

Photorama / Pixabay
Kongens gruve, Kongsberg (Entrance to Kongsber...

Kongens gruve, Kongsberg (Foto: Wikipedia)

Oslo, 18. oktober 2017 – I et nytt lovforslag med høringsfrist søndag, foreslår Finansdepartementet å fjerne minnemynter i edelt metall fra den nye sentralbankloven, noe som i praksis betyr at Det Norske Myntverket mister produksjonen av spesialmynter på oppdrag fra Kongen og regjeringen. Dette kan bety kroken på døra for den tradisjonsrike virksomheten på Kongsberg.

De siste to årene har Myntverket, landets nest eldste nålevende bedrift, måttet kutte bemanningen med 44 prosent som følge av en sterkt nedadgående myntproduksjon. Nå frykter myntdirektør Kjell Wessel, at en avvikling av minnemyntpraksisen vil føre til ytterligere nedbemanning, og dermed kanskje også bli ensbetydende med en avvikling av virksomheten.

– Myntverkets fremtid og mulighet for overlevelse er sterkt avhengig av utgivelsen av norske minnemynter og en bred distribusjon av disse. Uten at minnemyntinstituttet videreføres med regulære utgivelser og god distribusjon, vil vi neppe klare å være konkurransedyktige i kampen mot utenlandske myntverk. Avviklingen vil i tillegg bety at en nesten 400 år sammenhengende tradisjon med preging av mynter i Norge opphører, og at en kulturinstitusjon kan forsvinne. Det er trist, sier Wessel.

I strid med anbefalingen fra regjeringsoppnevnt utvalg
I lovutkastet fra Finansdepartementet som nå er ute på høring med høringsfrist 15.oktober, er det foreslått å fjerne paragraf 16 i Sentralbankloven, som omhandler minnemynter i edelt metall. Dette til tross for at en minnemyntkomité nedsatt av Finansdepartementet i sin innstilling har fremlagt anbefaling om å opprettholde dagens minnemyntpraksis.

Massive protester

I likhet med sentrale samfunnsaktører som Virke, Fellesforbundet, LO, Norsk numismatiske forening, Frivillighet Norge, Museumsforbundet, Samlerhuset og Kongsberg kommune, går også Kulturhistorisk museum inn for at politikerne sier nei til Sentralbankutvalgets forslag;

– I dag er mynt, minnemynter og pengesedler blant de største hedersutmerkelser som det offisielle Norge kan gi en person, institusjon eller begivenhet, sier professor og numismatiker ved Myntkabinettet på Kulturhistorisk museum, Svein H. Gullbekk. – Det å minnes en begivenhet på mynt har dessuten en bred appell i folket, langt bredere og mer demokratisk enn noe ordenskjede eller belønningsmedalje. Lovforslaget vil på sikt forringe kunstneriske og pregetekniske kvaliteter knyttet til myntutgivelser – en kompetanse som er bygget opp gjennom planmessig arbeid gjennom mange tiår.

Ber om at Kulturdepartementet tar over
Kjell Wessel i Myntverket mener forslaget vil bryte en mangeårig kulturtradisjon;
– I dag er minnemynten et av de eneste virkemidlene staten har til rådighet for å markere jubileer, hedre personer eller fremme organisasjoner. I vår høringsuttalelse har vi pekt på at Kulturdepartementet fremstår som en mer naturlig forankring for vurderinger rundt hvem og hva den norske stat skal hedre med minnemynter, ikke Finansdepartementet og Norges Bank. I dette ligger også at vi mener Kulturdepartementet vil kunne forvalte et slikt ansvar med det engasjement og kunnskap som det fortjener, sier Wessel.

54 mill av overskuddet til gode formål
I den nåværende loven heter det at Kongen, altså i dette tilfellet regjeringen, skal fatte vedtak om utgivelse av minnemynter. Kongen ved regjering skal i dag videre bestemme hvilke allmennyttige formål som et eventuelt overskudd ved salg av minnemyntene skal tilfalle. Dersom høringsforslaget som nå er lagt frem blir en realitet, vil det imidlertid kun gis ut minnemynter dersom Norges Bank selv beslutter å gjøre det, og overskuddet fra eventuelle minnemynter vil ikke lenger tilfalle allmennyttige formål, men tilfalle Norges Bank selv.

– Overskuddsordningen har gitt viktig støtte til en rekke gode formål gjennom årene. Eksempelvis mottok organisasjonen Norge 2000 og Norge 2005, som ble nedsatt av Kulturdepartementet, over 54 millioner kr fra minnemynt-overskuddet i 2000 og 2005. Dette var avgjørende bidrag for den historie- og kulturformidlingen som skjedde med tilknytning til jubileene, sier Wessel.

Videre ønsker Finansdepartementet at det i større grad skal satses på mynter med spesialpreg, eksempelvis 20-kroner med spesialmotiv som er i ordinær sirkulasjon.

– Vår erfaring er at det er de tradisjonelle minnemyntene preget i edelmetaller som arves og lever videre fra historie og samtid og inn i fremtiden. Minnemyntene er gjerne preget i sølv og har en pålydende verdi 200 kroner. Sirkulasjonsmyntene med særpreg derimot, har pålydende verdi på 20 kroner og er preget i vanlig myntmetall. De benyttes til kjøp og salg og nedarves sjelden. Det er en vesensforskjell, sier Wessel.

Dette er paragrafen
Det såkalte sentralbanklovutvalget ble opprettet i 2015 for å se på fornying av lovverket ettersom bankens virksomhet, som følge av eksempelvis digitalisering, er i stadig endring. En av de mer tradisjonsbundne bestemmelsene i sentralbankloven er paragraf 16. Den gir Kongen (i praksis er dette regjeringen) mulighet til å gi ut spesialmynter – oftest i anledning viktige merkedager og jubileer, og å omsette disse på markedet for en noe høyere pris enn produksjonsverdien. Forutsatt her er at inntekter går til allmennyttige formål. Eksempler på minnemynter er 200-kronermynten i sølv som ble gitt ut i anledning grunnlovsjubileet i 2014, og 200-kronermynten som ble utgitt i 2012 i forbindelse med Kong Harald og Dronning Sonjas 75-årsjubileum. Milepæler i historien som unionsoppløsning, frigjøring og store arrangementer som OL er andre eksempler på anledninger som er hedret med minnemyntutgivelser i nyere tid. Den første minnemynten ble imidlertid utgitt i 1661.

Om Det Norske Myntverket
Grunnlagt i 1686 som Den Kongelige Norske Mynt på Kongsberg. Var opprinnelig en del av Kongsberg sølvverk med formål om å lage mynt av sølvet. Ble overført til Norges Bank i 1962. I 2003 solgte Norges Bank sine aksjer til Samlerhuset AS og Mint of Finland Ltd. Deretter skiftet selskapet i 2004 navn til Det Norske Myntverket. I 2015 kjøpte Samlerhuset tilbake Mint of Finlands andel av selskapet, og eier det nå i sin helhet. Myntverket preger all norsk mynt, og har lange tradisjoner som medaljeprodusent både nasjonalt og internasjonalt. Selskapet har produsert Nobels fredspris siden 1902, med design av billedhuggeren Gustav Vigeland.
For mer informasjon, vennligst besøk http://www.myntverket.no.

JA til kontanter har også svart
JA til kontanter har levert høringssvar til Finansdepartementet forslag og går selvfølgelig kraftig i mot dette forslaget. Et forslag som etter vår oppfatning er en klar trussel mot fremtiden for kontanter. Hvilket land kan sette produksjonen av reelle penger som mynter i fare og samtidig gå inn for å bevare kontanter?

 

Hans Christian Færden

Hans Christian Færden er grunnlegger av JA til kontanter og driver også nettstedene StateofGlobe.com og StateofGlobe.no.

Bli den første til å kommentere: "Myntverket på Kongsberg kan gå mot nedleggelse"

Kommenter

Din e-postadresse blir ikke publisert


*