Snart vil du ikke eie pengene på din egen bankkonto

EU’s bail-in direktiv 2014/59/EU er på vei inn i norsk rett. Dette kan vi se i NOU 2016:23. Det nye lovverket innebærer at kontohavernes midler kan bli brukt til å redde bankene i neste finanskrise.  Høringen er nå ferdig og med mindre folk vkner til protest vil bail-n snart bli vedtatt av Stortinget.

I mitt høringsforslag stiller jeg spørsmål ved hvem som eier bankkontoene? Folk flest tror de eier pengene, men i realiteten driver bankene forretning med innskyternes penger og eierskapet ligger hos bankene. Dersom folk reelt eide pengene de hadde på konto skulle kontoene ha vært atskilt fra bankenes øvrige virksomhet, på linje med advokaters klientmidler.

Et annet poeng er hvilken substans som finnes i midlene du har på din bankkonto? Seddel og mynt er i følge norsk lov tvungne betalingsmidler, mens midlene på konto ikke er det. Kontoene er i praksis tynn luft. Hvilket betyr at du ikke uten videre kan gå i banken å hente dem ut. Du har i bunn og grunn lite å fare med om/når banken din blir insolvent.

I mitt høringsforslag går jeg inn for at midlene på bankkontoer skilles fra bankens øvrige drift og sikres 100% med seddel og mynt. Dette eliminerer muligheten for at insolvens hos bankene rammer innskyterne.

Spørsmålet er ikke om det kommer en ny finanskrise, men når. Det er åpenbart at byråkratene ser dette og at dette er årsaken til at disse nye lovene nå presses gjennom. Dersom det foreslåtte lovverket blir vedtatt blir det økonomisk svært risikabelt å ha penger i banken.

Mitt høringsforslag finner du her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—banklovkommisjonens-utredning-nr.-30-om-innskuddsgaranti-og-krisehandtering-i-banksektoren/id2518301/?uid=76fafa4d-da3e-41e6-9762-ed8373ea7225

=====================

Hans Christian Færden

Hans Christian Færden er grunnlegger av JA til kontanter og driver også nettstedene StateofGlobe.com og StateofGlobe.no.

16 Kommentarer på "Snart vil du ikke eie pengene på din egen bankkonto"

  1. Reidun Fredriksen | 11. januar 2017 at 23:25 | Svar

    Si meg, hva er kriteriene for og få en plass på Løvebakken!
    Snakk om og sage av greia man selv sitter på.

    • Reidun, kriteriene for å sitte på Løvebakken er ganske enkle:
      Du må ha navnet ditt på en valgliste, vanligvis i hjemmefylket ditt, og så må du få nok stemmer. Dette er ofte en smal sak å få til om du er flink med løgner og tåkeprat. Det er ingen formelle kompetansekrav eller lignende.

  2. Reidun Fredriksen | 12. januar 2017 at 07:40 | Svar

    Merkelig at dette er greit for våre politikere. De rammes jo på lik linje med vanlige folk.
    Mange sitter jo godt i det og rart at de er villig til og ofre penga sine.
    Hvis det er slik det blir sagt her, så er de enten lurt selv eller så mangler de kunnskap.
    Hva skjer egentlig?

  3. Nils Tvitekkja | 13. januar 2017 at 16:54 | Svar

    Skremmende lesning, Må bare ta ut dei få kronene ein har på konto då.
    Men då bli man vel ranet, å då er man like blakk.
    Det trengs nye regler tydligvis, slik at dette ikkje er mulig.

  4. I prinsippet yter innskyterne banken et lån. Banken disponerer dette og betaler renter på dette lånet, på lik linje med at du som privatperson får lån hos banken. Eiendomsretten til pengene er irrelevant. I det øyeblikket du setter pengene på konto blir du eier av en fordring til banken. Dette er helt abalogt med lånetanken, der du selvsagt har full råderett over (og dermed eier) pengene du låner, men banken eier en fordring til ddg(pantedok) Går banken konk har du visse garantier som dekker hele eller deler av innskuddet, men du er i prinsippet en kreditor på linje med de øvrige som banken skylder penger.

    Det som er betenkelig er om loven skal fungere slik at kundene av banken skal bære hele risikoen for bankenes forretningsvirksomhet. I så fall bør jo renten på innskuddet heves betraktelig slik at avkastningen blt mer på linje det som forventes av annen risikoutsatt kapital…

    • Hans Christian Færden | 14. januar 2017 at 12:38 | Svar

      Enig, men du mangler etter mitt syn to sentrale momenter. Tar de kontantene fra oss så blir det tvangslån til bankene. Vi blir tvunget til å låne bankene alt vi eier og har. Dessuten er det vel all grunn til å stille et hav av spørsmålstegn ved at långiver nesten er uten mulighet til å forstå at det er långiver han/hun er?

  5. bank i moen | 14. januar 2017 at 17:40 | Svar

    Start et politisk parti. Kontantpartiet. Om det får nok stemmer, og får stortingsplass, kan partiet, selv om det er lite, få stor betydning. Bare se på hva mikropartiene Venstre og Krf har klart å få regjeringen til å gjøre.

    • Det holder vel å stille med valgliste, f.eks. «Pengelista» e.l. og så stille til alle valg helt til man har fått sikret et lovverk som er tilfredsstillende. Å danne et politisk parti er ikke nødvending for å rydde opp en bare én sak; jeg regner med at medlemmer og sympatisører her i Ja til kontanter er ganske splitta i omtrent alle andre politiske spørsmål.

  6. Vel. I praksis er det et banksikringsfond, og deretter skattebetalerne som sikrer at du får dine midler ved insolvens.

    Vi er bedre beskyttet nå, enn noensinne. Dette er ikke noe argument, det som bør opprøre er at de sier at kun 5% av oss bruker kontanter, og likevel skal de på død og liv fjerne det. Kontanter er en billig løsning for småbeløp. Elektroniske transaksjoner koster det samme om det er 1 kr eller 1 million kroner.

  7. Onkel Skrue | 15. januar 2017 at 18:57 | Svar

    Gamletida kjem att, er eit uttrykk som blir brukt når noko vil gjenta seg mange år etter. Etter bankkrisa i mellomkrigsåra var det mange som mista tilliten til bankvesenet. Pengar til overs blei lagra heime, ofte under ugunstige forhold. Når ein slik samlar døde, begynte arvingane å bruke av arva. Då dukka det opp pengar i omløp som hadde ein svært spesiell lukt. No ser det ut som EU har funne ein effektiv måte å sørge for omfordeling av midlar i samfunnet til fordel for gjeldsslavar og bankaksjeeigarar.

    Vi får heller protestere ved å gjere som mellomkrigsgenerasjonen gjorde: legge pengane på laet. Då får bankane mindre å låne ut. Men dei må lagrast under betre tilhøve. Ein ide til nytt produkt kan vere klimatiserte pengelager. Kven tek utfordringa?

  8. Frank R Flønes | 16. januar 2017 at 00:38 | Svar

    poenget med at kontanter må bestå er jo ikke fordi det behøver å være det mest benyttede betalingsmiddel. poenget er at kontanter representerer et alternativ som gir deg retten til å velge å leve utenfor digitaliseringen, retten til å kunne delta og leve i samfunnet uten å være koblet opp til internett, leve og delta i samfunnet uten å være tvunget til å eie mobiltelefon.
    Det er helt vill galskap at en Statsminister faktisk offisielt ønsker å begå en slik total frihetsberøvelse for folket hun er ansatt for å tjene.
    Erna Solberg og alle politikere som har hennes maktsyke holdninger fortjener ikke frie menneskers tillit ved stemmeurnene.

  9. Glenn Westbye | 10. mai 2017 at 00:09 | Svar

    Jeg skjønner egentlig ikke problemet. Det er svært viktig for økonomisk styring og sikkerhet for hver enkelt at det er like regler i hele Europa. Vi er det eneste landet der Staten garanterer for inntil kr. 2 mill. pr. konto, mens man i EU omtrent har 1 mill. pr. konto. Det syss jeg er greit. Jeg syns i det hele tatt alt skal harmoniseres i pengepolitikken – helst i hele verden. Det gir oss færre overraskelser. Men vi har fått det mye bedre etter 2008. Trykker en kjeltring på feil knapp i en eller annen bank nå, så lyser det rødt over hele verden – Det er bra.

  10. Nancy Michaelsen | 13. mai 2017 at 09:06 | Svar

    Vi har sagt NEI til EU..så nå får de førsømte myndigheter seå si opp hele denne snik innføringen EØS !!! eller så får vi gå tilbake til lønningspose !!

  11. Gracie Nilsen | 14. mai 2017 at 13:53 | Svar

    Jeg tror at det lureste er å følge sin magefølelse. Nordmenn er alltid redd for å foreta seg noe, om det ikke lover store gevinster, og derfor taper mange penger til brev fra Afrika og fine kjærester. Bankene lover gevinster og ikke minst får man til å tro på sikkerhet, men de er like farlige som brev fra Afrika!

    Om man ikke ppublisere hva man gjør med sine penger, og når man skal hente det ut av banken, da er ingen risiko på å bli ranet, iallfall slik jeg ser det, risikoen for at det skal tapes i banken er latent, og alle er veldvitende.

  12. Hvis du setter inn penger i en bank, så låner du ut pengene dine til en bank. Denne tjenesten kan du betale for, eller la banken forvalte pengene dine, og for dette kan du oppnå en rente.

    Det som er helt klart, det er atbanker kan overende, slik som p 1930-tallet. da tusenvis av nordmenn mistet sine penger. I dag er det langtfra samme sjanse, med reservefond, og banksikringsfond. Men man bør huske på at disse dekker en svært liten del av innskuddskapitalen, typisk nok til å dekke en banks fall, i høyden to.

    Alternativet er å grave ned pengene under hønsehuset. Premisset for denne artikkelen er feil,innskuddsmidler har du selv , frivillig overlatt banken for forvaltning.

    At Hans Christian Færeden vil ha et Nord-Koreansk banksystem, det får stå for ham

  13. Problemet med forslaget ditt er at det viser at du har lite innsikt i hvordan og hvorfor banker fungerer.

    Du vil ha en bank som har dine verdier sikret i kontanter, og adskilt fra resten av bankens virksomhet? Da ender du effektivt med å leie plass i ett hvelv. Du må betale for plassleie, forvaltning og potensielt forsikring, og renteinntekter forsvinner selvfølgelig…
    Ikke akkurat sparing lengre…

Kommenter

Din e-postadresse blir ikke publisert


*


This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.